Vi vil bli noe mer

Det har ikke gått ett år engang siden Oslo Filmmakers ble til.

Likevel sitter jeg her og tenker på at AUR holder på å bli noe annet enn et produksjonsselskap. Det er rart. Det er spennende. Og det er motiverende på en måte jeg ennå ikke helt klarer å sette ord på.

Spørsmålet er hvorfor vi skal bli noe mer.

Konklusjonen min er ikke spesielt flatterende for bransjen, men det er det jeg har kommet frem til.  Et nytt produksjonsselskap, enda et som kjemper om de samme ressursene, enda et i startfasen, avhengig av det siste prosjektet eller den siste festivalprisen.

Når midlene ikke kommer, eller når prisen går til en annen, hva er da igjen?

Misforstå meg rett. Jeg vil gjerne få midler. Jeg vil gjerne vinne priser. Men det kommer aldri til å mette sulten etter å skape. Sulten er der fortsatt. Etter å etterlate et fotspor som setter seg fast i kulturen. Etter å bygge noe som har sin egen tyngde, uavhengig av om en eller annen institusjon mente vi var verdige denne uken.

Det er den tanken som trigger meg. Ikke fordi vi har sluttet å bry oss om vårt eget arbeid, men fordi vi har innsett at arbeidet blir mer interessant når det er en del av noe større.

Det er derfor Nordic Filmmakers finnes. Det er derfor FRGMT26 er skapt. Det er derfor representasjonen finnes. Det er derfor vi skriver, lager og kuraterer. Vi prøver å bygge et hjul. Et hjul som etterhvert kan gå rundt av seg selv, uavhengig av tilskudsordninger og tunggrodde byrokratiske instanser.

Vi er ikke der ennå. Vi er kanskje langt unna. Men jeg tror dette er det første steget.

www.nordicfilmmakers.com